Her på denne siden anmelder vi lokale, nasjonale og internasjonale artister.
 
Vi oppfordrer band og artister til å sende
oss en demo eller plate så lager vi en anmeldelse her.
 

 
 Dette blir en klassiker ! (løp å kjøp)
 En kanon bra plate men mangler det lille ekstra
 Over gjennomsnittet (har potensialet)
  Helt ordinær (du blir ikke mobba om du kjøper denne)
  Går an hvis en er skikkelig deppa en dag!
 Ligg unna! (Dårlige greier)

  Angela er svensk dame som har funnet veien til Norge, og glade er vi for det. Hun er et noe ubeskrevet blad her på bergen men har et par plater bak seg i Sverige. Hun skriver all musikken sin selv, og dette er noe hun kan. Stilen er litt klassisk country. Dette er en stil hun behersker bra. Litt ujevn vokalprestasjon, men det er bare sjarmerende. Hun har fått med seg Arly Karlsen på en duett på platen. Dette er en nydelig ballade. Arly og Angela utfyller hverandre bra på denne låten. Sett under et er platen fin tross noe ujevn.

 

   Bjørn Vidar Amdal også kjent som big-B reiste til Nashville i april og spilte inn dette albumet. Dette er nok ikke det verste Lillesands artisten kunne finne på. han har fått med seg et stjernelag som backingband på platen, og det høres. Platen er en fryd for øret musikalsk sett. Produsenten har her fått frem ekte "Nashvillesound" og big-B synger meget bra.
  Platen er et helstøpt produkt i sjangeren Classic country.  big-B har også fått med en sang skrevet av Ove Støylen. Og en tenker fort på bla. herr. Støylen når en hører platen. Den første artisten jeg tenkte på når jeg hørte platen var George Strait, og det er ingen dårlig sammenligning for Lillesandsmannen. Hør bare på tittelsporet foreksempel, det får fort gang på dansefoten. Dette er en flott countryplate for folk som liker skikkelig Amerikansk countrymusikk.

  Rabalder er Steinar Engelbrektsons fjerde plate og den platen som er mest countrypreget. Han har tonet ned dansebandstilen bittelitt, og det viser seg nok å være lurt. Dette er nok en plate som blir godt motatt i begge leirer. Platen er som vanlig flott arrangert og velprodusert. Alle sangene på denne cd en er orginalskrevet uten om Buck Owens "Think Of Me" som har fått norsk tekst her. Akkurat denne sangen er nok en av de beste på platen selv om det er mange bra sanger her. Et par duetter her de også fått plass til, "Mens Ei Kan" med Guro Håvik og "Om Englar Finns" med Kathe. Disse er med å sette en spiss på en ellers fin plate som nok kommer til å bli godt mottatt rund om på danselokalene landet rundt.
+

  Keit Austin fra Georgia USA har gjort normann av seg. Han har spilt i legendariske Dr. Hook men har nå bodd noen år i Norge. Han er en skikkelig trollmann på gitar og har en teknikk som overgår de fleste. Dette er hans andre soloplate. Han er nok sober, men definitivt ikke Sick & Sorry selv om han til tider har en litt sytete stemme, noe som forøvrig kler denne blandingen av country/rock og blues! Keith Austin har laget både tekst og musikk til alle sporene på denne platen. Platen er noe varierende, men både country så vel som bluesfolket finner nok "sine" låter på denne platen. Vil spesielt trekke frem låten "Any Man At All" som er en nydelig countryballade i tillegg til gospellåta "Letter From Heaven" Eller er det mye bra gitarspilling på platen selfølgelig!

The Stets er en hyggelig gjeng som kommer fra det bløde sørlandet. 18 Wheels er et album som består av god gammel countrymusikk som gjør seg bra på lokalet. Dette er flott dansbar musikk. Låtene er en blanding av country standardlåter og selvskrevet materiale. At mye av det er selvskrevet er et stort pluss på denne platen! Medlemmene av bandet gjør en grei jobb, selv om materialet kunne hatt godt av å blitt jobbet noe mer med i et proff studio, men for all del dette er musikk det svinger av.

   I 2008 feirer trønderbandet Too Far Gone 15 års jubileum og i den forbindelse har de gitt ut livealbumet "Livåt". Platen er et tilbakeblikk på en lang og god karriere. Her får vi låter fra alle de foregående albumene til Too Far Gone spilt inn live på Samfunnet i Trondheim. Her er alle låtene vi kjenner med bandet og enda noen til. Jeg synes de har fått med seg litt av stemningen fra konsertene på denne platen.
   Å anmelde en liveplate er ikke bare bare men denne platen synes jeg er verdt hver krone, og når de attpåtil har lagt med en live dvd så er denne pakken komplett, ikke bare for Too Far Gone fans, men også for andre som stifter bekjentskap med denne dyktige gjengen for første gang. trøndersk cowboyfest så det holder! En ekstra perle på slutten er en studioversjon av "Det E Slutt" smelter nok mang et hjerte i de tusen hjem.

   Det er lenge siden vi har fått noe nytt fra bygda i Setesdal, men nå er Åsmund Åmli og bandet hans ute med sin andre plate som har fått tittelen "Panorama" Platen er laga etter samme lest som første plata: Norske tekster til god amerikansk country musikk. Tekstene som alle er ført i pennen av gitaristen i bandet, Stian Øvland handler om bygdelivet i Setesdal fremført på ekte Vallemål av valldølen Åsmund Åmli. Platen virker mer gjennomarbeidet en den første. Her er det lagt ned en godt stykke arbeid i å plukke ut bra melodier og mye bra arbeid i arrangementet av disse. Tekstene er også hakket bedre en den forrige plata. Om det er noe jeg savner på denne plata er det en instrumental låt med masse Steelgitar. Norges kanskje beste steelgitarist Dag Wolf her nemlig blitt fast medlem av bandet, og det kan høres på plata. Dette er en gjeng dyktige ambassadører for genren, dyktige på hvert sitt instrument. Det er tydelig at Setesdal er et lite stykke Texas i Norge.

  Kurt Nilsen viser seg her som en potet! Ingenting negativt i det, men Nilsen viser seg å være som poteten, han kan brukes til det meste. Kurt Nilsen har her beveget seg ut i countryland. Dette gjør han med stil. "Rice To The Occasion" er en nydelig countryplate i grenselandet mellom country og pop og til tider er det også litt rockete. Denne stilen kler Kurt veldig bra med hans flotte og litt sarte stemme. Kurt har fått med seg legenden Willie Nelson på "Lost Highway", en gammel Hank Williams slager. Kurt Nilsens flotte stemme blandet med Willies uhøvlede og røffe stemme er bare en fryd å høre på. Andre høydepunkter på platen er "Last Storm" og "Four Seasons" selv om det er vanskelig å plukke noen få på denne platen. En meget bra plate!

   Alan Jackson serverer her sin 17. plate som han har kalt "Good Time" og dette er virkelig gode tider for Alan Jacksons fans. Alan har her funnet tilbake til sin gamle produsent Keith Stegall etter at han brukte Allison Krauss på sin siste plate. Jackson og Stegall jobber godt i sammen og de lager bra plater. Mange var nok litt skuffet av sist plate "Red On A Rose" fordi det ikke var samme oppskrift som resten av Jacksons plater. Men på "Good Time" er Alan tilbake der mange mener han hører til. Gladcountry med tekster fra dagliglivet, gode melodier og ørlite humor er et konsept som passer Alan Jackson. Han har fått med seg Martina McBride på en forrykendes duett som går rett i øret på countryelskende publikum i tillegg til en rekke andre gode sanger på denne flotte platen! Welcome Back Alan!

  Gunslingers med Frode Måkestad i spissen har her levert sitt debutalbum. Platen inneholder stort sett norske tekster tuftet på kjente countrysanger i tillegg til noen sanger i engelsk språkdrakt. De har laget morsomme tekster som nok slår godt an i festlige lag. Bandet består av en dyktig gjeng musikere. Bandet kommer nok til å slå godt an rundt om på festlokaler landet rundt. Slageren "Seljord" utpeker seg på denne platen som slagermateriale. Er nok et band en får høre mye til fremover.

  Vassendgutane har endelig kommet med sin 4. plate. Dette er en plate som føyer seg flott inn i rekken av bandets utgivelser. Platen er vel strengt tatt som forventet av Norges mest populære festcountry band. Hverdagsbetraktninger av livet sunget på Ørsta dialekt men en morsom snert. Allsangen kommer nok til å runge på konsertene når bare tekstene får satt seg litt. For det er vel ikke til å legge skjul på at Vassendgutane er et liveband. Musikken gjør seg best på konsert. Men "gutane" har en stor fanskare så platen kommer nok til å selge mye. "Silikon i Tatti" er vel eneste sangen som kan måle seg med tidligere hit'er som "Ungkar Med Dobbeltseng" og "Reidar" men overall en ok plate.

  Martin Våland og bandet hans The Fretclimbers som består av gamle ringrever innen musikklivet på Jæren har her tatt for seg en musikkskatt som stammer fra USA nemlig ekte bluegrassmusikk. Platen består for det meste av gamle mer eller mindre kjente bluegrass standardlåter. Men denne gjengen har virkelig lagt seg i selen for å ta vare på denne musikkskatten. Her er vakre harmonier fra ekteparet Martin og Grete, gnistrende strengelek fra jærens kanskje beste musikere. Å plukke frem noen favoritter på platen er vanskelig da hele platen er håndtverk av meget høy kvalitet. Anbefales på det varmeste.
+

Risan
Comming Around 2007

  Olav Risan kommer her med bandet sitt som en frisk pust inn i norsk country med platen "Comming Around. Dette er en blanding av rock, bluegrass og smektende country. Det er en mix som fungerer meget bra. Risan skriver musikken sin selv. Platen inneholder 5 spor. Det absolutt høydepunktet på denne platen er en litt opptempo "Boxing Day" Musikken kler bandet godt og vi ser frem til å høre mer fra Olav Risan og bandet hans.

Steinar og bandet hans er fra Sogn og fjordane, og de synger på dialekt.. Musikken de spiller er i noe midt mellom country og danseband. Denne platen heller litt mer mot country da bandet har fått med seg Lars Egil Vågseter fra Vassendgutane på steelgitar. Låtvalget på platen er en blanding av egetskrevet materiale og amerikanske countryhits oversatt til norsk. At disse gutta behersker stilen er det ingen tvil om. Bandet har blitt mektig populært de siste årene. Det kan godt forstås da dette svinger. En får rett å slett lyst til å danse når en setter på denne platen. Et par høydepunkt på platen er "Eplebonden" og "Narthspiel" Det har også blitt plass til et par videoer på platen. Dette er nok en plate som blir flittig spilt på Narthspiel hos det danseglade publikum landet rundt.

Hugo Risan
Finally 2007

 Etter 18 år i skyggen av andre musikere er endelig Hugo Risan kommet med egen plate.
  Platen inneholder 13 coverlåter. Det må sies å være litt skuffende av Risan som bla. Har skrevet en hit for Arly Karlsen og bare gi ut coverversjoner av andres sanger. Muikken på platen er spilt in i Nashville mens sangen er spilt in i Norge. Her er det vellyd i massevis. Risan har plukket sanger på øverste hylle. Her er sanger vi kjenner med bla. Alan Jackson, Garth Brooks, Merle Haggard og Brooks & Dunn. Men Hugo Risan gjør abuslutt ikke skam på disse, men det skal ikke skyves under en stol at det trekker litt ned på karakteren når det bare er coverlåter.
  Men for all del, den norske countryhimmelen har fått en ny stjerne. Høydepunkter på platen er ”Just To See You Smile”, Pop A Top” og selfølgelig Garth Brooks’ ”The Dance” den er bare nydelig.

G. Thomas
Wishful Thinking 2005

  Dette er G. Thomas 8. plate så langt i en spennende karriere som startet i USA i 1979 Født i Tromsø men bor i dag på Sørlandet. På denne platen som er spilt in i Nashville har han fått med seg Marty Stuarts eget band. Dette er godt country håndverk. Hans herlige stemme passer perfekt til dette knippet av flotte countrysanger. Platen åpner med klassikeren "We All Get Lucky Sometimes" og avsluttes med hans største hit til nå, "Jesus In A Leather Jacket" Resten av platen er en god blanding av sanger som smyger seg inn i enhver som elsker god countrymusikk. En must om du er glad i god countrymusikk.

 Kruttrøyk er  også fra Sogn og Fjordane. De syng egne låter på norsk på deres andre album. Dette er en gjeng dyktige musikere som her har begått en plate som dessverre ikke inneholder noen åpenbare hitlåter men er ganske jevn. Dette er musikk som nok gjør seg best på lokalet da det er veldig dansbar musikk. Om en skal trekke frem noen sanger på denne platen må det bli "Trygg og Naken" og " Godt Å Ha Ei Mor" som hever seg litt over resten.
 

Panzard
Long Way Home 2007

Panzard fra Moi har her begått den vanskelige 2. platen, noe de har lykkes med. Platen høres mye mer gjennomarbeidet ut en den første platen. Dette er frisk gitarbasert countryrock der alt materialet er selvskrevet. Alt fra første sang så merker en at disse gutta har føttene trygt plassert i Amerikansk countryrock. Den litt hissige rockegitaren ligger alltid i bakgrunnen og er med på å gjøre dette til en frisk opplevelse. men det er ikke til å legge skjul på at de kanskje burde holt det en anelse  mer country. Men for all del så er dette en plate som bør gå rett hjem hos mange flere en hardbarka countryhjerter. Her er flust med gode melodier og tekster. Av sanger vil jeg trekke frem tittelåta "Long Way Home" og "Rock'n'roll Forever" som platens høydepunkt. Dette er en plate som kommer til å bli spilt mye hos meg i hvert fall.
(En MEGET sterk firer)

Bente & The ChainGang
Join My World 2007

Flekkefjordsbandet Bente & The Chaingang har kommet med sitt etterlengtede første album og skuffer ikke. Bandet har tatt turen til Oslo der Bentes bror Rune Torgersen har gjort en kjempejobb med å produsere og platen sammen med Ronny Sveen i Loco Studios. Dette er musikk som har sine røtter i ekte countrymusikk med steelgitar og det hele. Høydepunktene på denne platen er mange men jeg vil trekke fram "A Cowgirls Worship Song som bente skrev allerede da hun var 14 år gammel.
Alle sangene på plate er ført i pennen av Bente og mannen hennes Henning Sirnes unntatt et par stykker som de har hatt litt hjelp med av blant andre Steven Kvinlog og Rune Torgersen Dette må sies å være en helstøpt countryplate som det absolutt er verdt å låne øre til.

Arendalsbandets debut plate er et fyrverkeri av spilleglede og dyktige musikere. Denne platen kan brukes til det hele fra vorspiel, til fest og til narthspiel. Bandet er inspirert av artister som bla. Keith Urban og Travis Tritt og her er alt fra kjapp countryrock, via mer bluegrassinspirert stoff, til gode countrybalader. Foruten tittelåta ”Livin’ Life”, festsangen ”Partytime” og den litt bluegrasinspirerte ”One Step Ahead” vil jeg fremheve den nydelige baladen ”Tuck Her In”
 Dette er en ”overall” bra plate fra et band vi garantert kommer til å høre masse fra i tiden som kommer. En sterk femmer. Platen kommer i butikken ca. 18. August.

 Arly Karlsen er som årgangsvin, blir bare bedre og bedre med årene. Platen "A Certain Kind" er spilt in i Nashville og er den beste platen Arly har gjort noensinne. Han er inspirert av de gamle mesterne som Jonny Cash og Bobby Bare, og det kan høres. Dette er en plate som straks ligger godt i øret og er et flott stykke arbeid. Tittelsporet kan faktisk minne litt om Alan Jackson i sine beste dager. Andre sanger som Back In The 70ties og "Evangeline" svinger det godt av.
Han har også fått plass til en nyinnspilling av Trailerjenta en gammel hit han hadde sammen med sitt gamle band Western Swingers. Denne plata er en absolutt "must" om du liker countrymusikk.